Kommuneoverlege Per Thomas Hultstedt
Terje Næsje
Lever du lenge nok, får du det trolig – i en eller annen form. Demens.
Den mest alvorlige formen er Alzheimers, og er ansett for å være uhelbredelig.
Eller?
– En rykende fersk studie viser at det er mulig å bremse utviklingen – og i noen tilfeller også å reversere den – bare ved å leve litt sunnere. Og det gjelder alle. Dette er fantastiske nyheter, sier kommuneoverlege i Narvik, Per Thomas Hultstedt.
Han oppfordrer nå alle i Narvik til å bli med i et felles krafttak for å peke nese til demens og Alzheimer. Innsatsen vi legger ned i dag vil ikke bare bare gagne oss selv – det kan gi positiv effekt for livskvaliteten til alle i kommunen – og kommuneøkonomien. Mer om det litt senere i denne artikkelen.
Det som får Per Thomas Hultstedt til å være så voldsomt entusiastisk er blant annet en stor amerikansk undersøkelse fra 2019 og en ny studie fra 2024. Disse viser at Alzheimers, som er definert som uhelbredelig, likevel kan behandles – i hvert fall delvis.
– Studiene viser at vi faktisk kan gjøre noe med Alzheimers og andre demenssykdommer ved å endre hvordan vi lever. Det handler ikke bare om å bremse sykdommen, men i noen tilfeller kan vi til og med gjøre sykdommen litt bedre igjen. Dette er en kjempenyhet.
– Du sier gjøre det litt bedre igjen? Det høres nesten for godt ut til å være sant. Kan du forklare mer?
– Ja, absolutt. Den nye studien fra 2024 så på hva som skjedde når folk med lett demens eller tidlig Alzheimers la om livsstilen sin skikkelig. De som var med i studien, spiste mye plantebasert mat med lite dårlig fett og sukker, trente jevnlig, lærte stressmestring slik som meditasjon og yoga, deltok i støttegrupper og tok noen kosttilskudd.
– Resultatene var utrolig gode: De som endret livsstil, ble betydelig bedre i tenkning og hvordan de fungerte, sammenlignet med en kontrollgruppe som bare ble dårligere. Jo mer de endret livsstilen sin, jo bedre ble de.
– De viktigste tingene vi kan gjøre noe med, ifølge den amerikanske studien fra 2019, er høyt blodtrykk, for lite fysisk aktivitet, fedme (å være for tjukk), diabetes (sukkersyke), depresjon (å være nedstemt over tid), røyking, hørselstap og å drikke for mye alkohol.
– De som hadde tidlige tegn på demens, hadde ofte fire eller flere av disse tingene. Det er en klar sammenheng, sier Per Thomas Hultstedt.
Han peker på at «alle» vet at et sunt og variert kosthold og trening er bra for helsen. Det som er oppsiktsvekkende er at det nå viser seg at en såpass alvorlig sykdom som demens og Alzheimer ikke bare kan bremses, men faktisk kan sendes delvis i retur for noen.
Dette er viktig med tanke på de enorme utfordringene de kommunale helsetjenestene vil komme under.
– Vi er der allerede nå. Vi har ganske nylig hatt tunge saker i kommunestyret hvor vi har måttet endre på pleie- og omsorgstilbudet vårt på grunn av befolkningssammensetningen vår, økonomi og tilgang på helsepersonell. Og vi er på langt nær ferdig med slike omstillinger. De vil komme igjen, igjen og igjen.
– Vi kommer til å mangle penger, og vi kommer til å mangle kvalifisert personell. Nåløyet for å få en plass på institusjon kommer til å bli trangere og trangere. Sykehjemsplasser kommer til å bli forbeholdt de aller sykeste. Alle prognoser tilsier at disse i hovedsak kommer til å være de tyngst demente.
– Derfor; både av hensyn til kommunens evne, men ikke minst ditt eget ve og vel: gjør det du selv kan for å holde deg så frisk som mulig, sier Hultstedt.
– Så budskapet er at vi alle må ta vare på vår egen helse?
– Det er kjempeviktig at vi alle tar ansvar for vår egen helse. De som kommer til å klare seg best i fremtiden, er de som er så friske at de kan bo hjemme og ta vare på seg selv lenge. Det handler om å ha et godt liv, være selvstendig og slippe å bo på institusjon. Hvis vi investerer i vår egen helse ved å endre livsstil, kan vi ikke bare øke sjansen for et langt og friskt liv, men også hjelpe helsevesenet, som vil få et enormt press.
– Ikke undervurder hvor mye dine egne livsstilsvalg betyr. Begynn i dag. Små endringer kan gjøre en stor forskjell over tid. Spis sunnere, beveg deg mer, prøv å stresse mindre, ikke røyk og drikk ikke for mye alkohol, og ta vare på hørselen din.
– Og kom deg på kafe, og vær sosial. Dette handler ikke bare om å forebygge sykdom, men om å gi oss selv de beste mulighetene for et godt liv, selv når vi blir eldre. Det ligger i våre egne hender.
Per Thomas Hultstedt peker på at man slett ikke behøver å leve som en munk, eller være asket for å oppnå resultater.
- Spis fortsatt kjøtt, men jo mer du erstatter dette med fisk, frukt og grønt, jo sunnere er det.
- Minst 30 minutter daglig med moderat trening på 50-70 prosent av makspuls
- Styrketrening 3 ganger i uken. Dette kan for eksempel være knebøy
- Lær deg stressmestringsteknikker; meditasjon, yoga, pusteteknikker
- Unngå overdreven drikking
- Vær sosial
Hvordan finner jeg makspulsen min?
Den enkleste måten er å trekke alderen din fra tallet 220. Dette gir for eksempel en anslått makspuls for en 65-åring på 155.