På Narvik Helsehus fikk en del av de simulert skadde og evakuerte fra Finland helsehjelp og behandling.
Terje Næsje
Tirsdag 12. mars klokken 08.30 rullet et spesialtog inn på Narvikterminalen på Fagernes. Om bord var 100 markører som simulerte skadde soldater og sivile fra kamphandlinger i Finland. I løpet av få timer ble de skadde fordelt mellom krigssykehuset i Narvik, kommunens helsehus og videre transport med fartøy fra havna.
Operasjonen var en del av NATO-øvelsen Cold Response og representerer den største mobiliseringen av sivile og militære helseressurser i regionen i moderne tid.
Øvelsen i Narvik fikk massiv oppmerksomhet, med et presseoppbud av sjelden størrelse; norske, svenske og finske mediehus, annen internasjonal presse, Reuters, Al Jazeera. Det har neppe vært noe større pressekorps i Narvik siden 75 års markeringen i 2015 av gjenerobringen av byen maidagene 1940.
Strategisk betydning i et utvidet NATO
Bakgrunnen for øvelsens omfang – og medieinteresse – er det endrede sikkerhetspolitiske landskapet i Europa. Med Sverige og Finland som fullverdige NATO-medlemmer har Narviks rolle skiftet fra å være et nasjonalt knutepunkt til å bli et hotspot for hele NATOs logistikk i Nord-Norden.
Petter Iversen, sjef for Forsvarets sanitet (FSAN), fulgte øvelsen tett. Han peker på at Narviks unike kombinasjon av isfri dypvannshavn, jernbane mot øst og veiknutepunkt gjør byen til en uerstattelig brikke – også i alliert helseberedskap.
Sjef for Forsvarets Sanitet (FSAN), Petter Iversen, blir her intervjuet av dansk TV2 under evakueringsøvelsen. Narvik og Narvik sykehus ligger på et strategisk viktig punkt hvor vi på en måte får en naturlig veksling og det er et samlingspunkt i forhold til pasientevakuering og behandling, sier Petter Iversen.
Terje Næsje
– Vi viser hvorfor Narvik er veldig viktig strategisk, hvilke ressurser som finnes her, og hvordan vi kan øke ressursene ved å kombinere sivile og militære ressurser.
– Narvik og Narvik sykehus ligger på et strategisk viktig punkt hvor vi på en måte får en naturlig veksling og det er et samlingspunkt i forhold til pasientevakuering og behandling, sier Petter Iversen.
Han begrunner tydelig hvorfor sykehuset i Narvik er viktig.
– Sykehuset ligger i et veldig strategisk viktig område, både for mottak av allierte soldater som vi har sett de siste ukene, og det å kunne evakuere pasienter herfra.
– Det er langt fra Finnmark eller fra Nord-Finland til endelig behandling i Sør-Norge eller andre steder i Europa, så vi trenger å dele opp etappene, sier Iversen.
Sanitetssjefen understreker at den eksisterende infrastrukturen i Narvik må utnyttes og styrkes for å ivareta denne rollen.
– For oss, som jeg har gjentatt mange ganger, så er Narvik et viktig vekslingspunkt, og vi tror at vi kan skape mye god helse med å bruke denne infrastrukturen og jobbe sammen med Helse Nord.
Utholdenhet som kritisk faktor
For kommunedirektør Lars Norman Andersen i Narvik innebærer den nye NATO-rollen for Narvik et ansvar som strekker seg langt utover en enkelt øvelsesdag. Han mener det største usikkerhetsmomentet ligger i operasjonens varighet dersom en reell konflikt skulle oppstå.
Kommunedirektør Lars Norman Andersen i samtale med mannskaper fra United States Marine Corps under Helseberedskapsøvelse, evakuering av skadde fra Finland med tog til Narvik, Cold Response 2026. – Øvelsen minner oss om at sikkerhet ikke bare handler om militær styrke. Det handler om samfunnets totale evne til å fungere under vedvarende press, sier Lars Norman Andersen.
Terje Næsje
– Dette var en svært realistisk øvelse, og samhandlingen mellom Forsvaret, sykehuset og de sivile etatene gikk veldig bra. Men vi må løfte blikket. Hvis det blir alvor, vil det scenarioet vi så 12. mars gjenta seg dag etter dag, uke etter uke. Det vil sette en ekstrem prøve på både utholdenheten til personellet og kapasiteten i infrastrukturen vår, sier Andersen.
Kommunedirektøren påpeker at logistikkutfordringene ved en slik masseevakuering er identiske med mekanismene ved alliert mottak av materiell. Begge deler krever en kapasitet som i dag er underdimensjonert.
– Det handler om å ha nok kapasitet i alle ledd. Akkurat som vi trenger tilstrekkelig sporplass på Ofotbanen og flyt gjennom Narviktunnelen for personell og materiell, så må både krigssykehuset og kommunen ha helsekapasiteter som tåler vedvarende belastning over tid, sier Andersen.
Infrastruktur som nasjonal beredskap
Kommunedirektøren er tydelig i sin karakteristikk av situasjonen:
– Vi kan si det litt spissformulert: Narvik er Norges største flaskehals. Dette handler ikke om lokalpolitikk, men om å sikre god beredskap og trygghet for hele vår region og våre allierte naboer i Sverige og Finland, sier Andersen.
Kommunalsjef Heidi Eriksen Laksaa intervjues på Narvik helsehus under helseberedskapsøvelsen
Terje Næsje
Han peker spesielt på tre kritiske områder som må styrkes for å sikre utholdenhet:
- Ofotbanen: Dobbeltspor er nødvendig for å fjerne sårbarheten i logistikken mot øst.
- Vei og tunnel: E6 må flyttes ut av sentrum for å sikre at militær evakuering og sivil hverdag ikke blokkerer hverandre.
- Helsekapasitet: Grunnlaget for samarbeidet mellom Narvik kommune, UNN og Forsvaret må legges i fredstid.
– Dette må forberedes og være klart nå. Det er for sent når alvoret er i gang, understreker kommunedirektøren.
Selv om samarbeidet med Forsvaret fungerer godt, mener Andersen at det sivile samfunnet fortsatt har en vei å gå før man fullt ut er rigget for å støtte Forsvaret samtidig som hverdagen for innbyggerne ivaretas.
– Øvelsen minner oss om at sikkerhet ikke bare handler om militær styrke. Det handler om samfunnets totale evne til å fungere under vedvarende press. Narvik er klar til å ta sin del av dette ansvaret, men vi kan ikke løse kapasitetsutfordringene alene. Både Helse Nord og Regjeringen må levere, avslutter kommunedirektør Lars Norman Andersen.