SUKSESS: Biblioteksjef Marit Edvardsen (t.v.) og tidligere avdelingsleder ved Nordland fagskole, Else Samuelsen er sentrale i prosjektet «Maten vår» - en suksesshistorie i et folkeopplysningsperspektiv. Denne uken hadde de besøk av den profilerte matskribenten Andreas Viestad i forbindelse med videreføringen av prosjektet, «Maten vår – ung».
Jan Westby
Med dette prosjektet vil biblioteket i Narvik øke kunnskapen og interessen for mer bærekraftig matproduksjon og bruk av lokale råvarer hos ungdom og barnefamilier.
Narvik bibliotek har gått i bresjen for å skape en arena for opplysning, opplevelse og læring om gode bærekraftige matvalg, øke interesse for og kunnskap om lokalt produsert mat og verdien av å dyrke egen mat. I samarbeid med lokale matprodusenter, næringsdrivende og fagpersoner materialiserte det seg i prosjektet «Maten vår» - en åpen og gratis foredragsrekke gjennom fjoråret, som har resultert i nysgjerrighet, kunnskap og større bevissthet. Også en egen matfestival, «Utmarkens grøde». Prosjektet har blitt en ubetinget suksess, som rett og slett har blitt en «snakkis», langt utenfor kommunens grenser.
TRADISJONSRIK: I forbindelse med avspark for «Maten vår – ung», ble det servert grynsodd med reinsdyrkjøtt, en rett med røtter tusenvis av år tilbake. Viestad og kokk Preben Martinussen, elev ved Restaurant- og matfag, Narvik videregående skole, bevertet elever fra Narvik ungdomsskole.
Jan Westby
Sjølberging og bærekraft
Nå har biblioteket tatt et nytt steg i dette folkeopplysningsprosjektet med “Maten vår-Ung”. Videreføringen søker å gi ungdom og unge voksne i etableringsfasen, samt barnefamilier kunnskap om sunn og kortreist mat gjennom en rekke foredrag og arrangementer. En økt bevissthet rundt hvordan våre matvalg påvirkes av de store matkjedene som dominerer markedet er sentralt og behovet for kunnskap om egen dyrking og å gjøre den lokalproduserte maten mer tilgjengelig er likeledes stort. Det kan enkelt knyttes til behovet for å styrke matsikkerhet, beredskap og økt selvforsyning. Og ikke minst etablere gode matvaner for barn.
MATNYTTIG: Foredragsholder Andreas Viestad, kokk, restaurantdør og forfatter av en rekke kokebøker, nå sist boken som forteller om maten som har formet oss - og nasjonen, var førstemann ute til å underholde og opplyse. Først til å få høre et utdrag av en kulinarisk reise i norsk mathistorie gjennom 10 000 år, var elever fra ungdomsskolen. På kvelden foredro Viestad for et voksent publikum.
Jan Westby
Vil motivere
Tirsdag var det kick-off på biblioteket med besøk av matskribenten Andreas Viestad, som har skrevet boken «Vår norske mathistorie» med undertittelen «Maten som formet oss», en tidsreise i vår mathistorie - fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980. På tidlig ettermiddag fikk elever fra 9. klasse servert smaksprøver av tradisjonsrike retter og en matnyttig historieleksjon fra omtrent da Eva spiste epler i Edens hage og til i dag. Foruten å gi innsikt i norske mattradisjoner og gode matvalg i hverdagen, vil “Maten vår-Ung” i tillegg forsøke å motivere unge til en karriere innen restaurant- og matfaget.
Økende press
Matkulturen er i endring – hele tiden – som den alltid har vært. Mat er historie og tradisjon, en viktig del av vår kulturarv. Den er knyttet til identitet, historie, religion og samfunnsendringer. Ungdoms matkultur er dessverre preget av et økende press rundt kropp og prestasjon, som fører til stress, mindre matglede og noen ganger usunne valg, til tross for gode intensjoner. Forskning viser at mange unge mangler kunnskap om fornuftig kosthold, men samtidig er det sterke påvirkninger fra sosiale medier, der influensere styrer trender. Biblioteket vil gjennom dette insentivet, uten pekefinger, informere om et sunt, balansert og variert og bærekraftig kosthold.
«Maten vår» er organisert som et eget prosjekt ved Narvik bibliotek ledet av en prosjektgruppe som består av biblioteksjef og prosjektleder Marit Edvardsen, tidligere avdelingsleder ved Nordland fagskole, Else Samuelsen, Thomas Holmstrøm, lærer ved Narvik vgs og Vegard Stormo, kjøkkensjef på restaurant Glasskiosken. I tillegg har det vært et samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi og REKO-ringen, Midtre Hålogaland.