Tilskuddsmidler til opphjelp av fisk, vilttiltak og friluftsliv - Gammelofvatn til Sørfjord

Originalt dokument. (PDF, 9 MB)

Maskinelt transkribert:

Tillatelse for A/S Nordkraft

TIL REGULERING OG OVERFØRING AV AVLØPET FRA GAMMELOFVATN TIL SØRFJORD KRAFTVERK I TYSFJORD KOMMUNE, NORDLAND FYLKE (MEDDELT VED KONGELIG RESOLUSJON AV 10. MAI 1996)
Ved kongelig resolusjon av 10. mai 1996 er bestemt:
1. I medhold av lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 nr. 17 gis A/S Nordkraft tillatelse til regulering og overføring av avløpet fra Gammelofvatn til Sørfjord kraftverk i Tysfjord kommune, Nord land fylke på de vilkår som er inntatt i Nærings- og energidepartementets foredrag av 10. mai 1996. 
2. I medhold av lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. av 14. desember 1917 nr. 16 gis tillatelse til erverv av rettigheter til fall. 
3. Det fastsettes manøvreringsreglement for reguleringen i samsvar med utkastet inntatt i foredraget.

Vilkår for tillatelse for A/S Nordkraft til regulering og overføring av avløpet fra Gammelofvatn i øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord kraftverk i Tysfjord kommune. (Fastsatt ved kongelig resolusjon av 10. mai 1996) 
1.  (Konsesjonstid) Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsreguleringsloven § 10, post 3, 1. ledd. Konsesjonen kan ikke overdras. De utførte reguleringsanlegg eller andeler deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleggene. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyndighetenes samtykke.

2.(Konsesjonsavgifter)
For den øking av vannkraften som innvinnes ved reguleringen og overføringen skal konsesjonæren be- tale følgende årlige avgifter: Til statens konsesjonsavgiftsfond kr. 6,- pr. nat.hk. Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr. 18,50 pr. nat.hk. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny prøvelse etter tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Økingen av vannkraften skal beregnes på grunnlag av den øking av vannføringen som reguleringen antas å ville medføre utover den vannføring som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av året. Ved beregning av økingen forutsettes det at magasinet utnyttes på en sådan måte at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet øking av vannkraften avgjøres med bindende virkning av Nærings- og energidepartementet. Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7. Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd.

3. (Kontroll med betaling av avgift m. v.) 
Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter etter post 2 og kontroll med vannforbruket og angående avgivelse av kraft, jf. post 19 kan med bindende virkning fastsettes av Nærings- og energidepartementet.

4.(Byggefrister m.v.)
Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en yt- terligere frist av 5 år. Under særlige omstendigheter kan fristene forlenges av Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Nærings- og energidepartementet, beta- ler konsesjonæren en mulkt til statskassen av kr. 1000,-.

5.(Erstatning til etterlatte)
Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om- kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon- sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Nærings- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning.

6. (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.)
Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- traktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- turforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historis- ke grunner eller på grunn av områdenes naturskjønn- het eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes.

7.(Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v.) 
Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- taljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanlegget. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er godkjent. Anlegget skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdet. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke.

8. (Naturforvaltning) 
I.
Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN): 
a. å sørge for at forholdene i Austerdals- og Sørfjordvassdragene er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, 
b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, 
c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, 
d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes.II.

II.
Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å sørge for at forholdene for plante- og dyre- livet i området som direkte eller indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig og om nødven-dig utføre kompenserende tiltak.

III. 
Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opple- velsesverdier i området som berøres direkte eller in- direkte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak.

IV.
Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftlivsundersøkelser i de områdene som berøres av reguleringen. Dette kan være arkiveringsun- dersøkelser, langtidsundersøkelser og/eller etterundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringen.

V. 
Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale et årlig beløp til Tysfjord kommu- ne på kr. 50 000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyret. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN.

VI.
Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an- leggstiden.

VII.
Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren.

9. (Tiltak i forbindelse med reindrift) 
Dersom reindriften i nåværende reinbeitedistrikt 30 Hellmo gjenopptas, og i de deler av reinbeitedistrikt 39 - Frostisen som ikke utnyttes i dag tas i bruk igjen, plikter konsesjonæren i den utstrekning Landbruksdepartementet finner det påkrevet og etter de anvisninger Landbruksdepartementet gir, å bekoste og utføre tiltak for å avhjelpe skader reguleringen m.m. påfører reindriften. Dette kan blant annet være sperreanordninger for å hindre rein i å komme inn i tunnelinntaket, rydding og tilrettelegging av nye flyttveger, bygging av sperre- og ledegjerder m.m.

10. (Økonomisk støtte til reinbeitedistrikt) 
Dersom reindrifta i nåværende reinbeitedistrikt 38 - Hellemo gjenopptas og de deler av nåværende reinbeitedistrikt 39 - Frostisen som ikke utnyttes i dag tas i bruk igjen, plikter konsesjonæren å innbetale til et fond et årlig beløp fastsatt av skjønnet til fremme av reindriftsutøvelse som berøres av reguleringen. Midlene disponeres av områdestyret i samsvar med planer som reindriftsagronomen utarbeider i samråd med distriktsstyret i berørt reinbeitedistrikt. Planen må godkjennes av Landbruksdepartementet eller av den dette bemyndiger.

11.(Fornminner m.v.)
Konsesjonæren skal i god tid på forhånd undersøke om faste fornminner som er fredet i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50, eller andre kulturhistoriske lokaliteter blir berørt, og i tilfelle straks gi melding om dette til fylkeskommunens kulturetat og/eller samisk kulturminnevern. Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på fornminne som ikke har vært kjent, skal melding sendes med en gang og arbeidet stanses.

12.(Forurensning m.v.)
Konsesjonæren plikter etter Miljøverndepartementets nærmere bestemmelser: å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget, å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersøkelser i berørte vassdragsavsnitt.

13.(Ferdsel m. v.)
Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens be- kostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre Nærings- og energidepartementet treffer annen bestemmelse. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte øde- lagt/utilgjengelige.

14.(Terskler m.v.)
I de deler av vassdragene hvor inngrepet medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan Nærings- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepet forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Nærings- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren.

15. (Manøvreringsreglement m.v.) 
Vannslippingen skal foregå overensstemmende med et manøvreringsreglement som Kongen på forhånd fastsetter. Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før reglementet er fastsatt. Dersom vannslippingen foregår i strid med reglementet, kan konsesjonæren pålegges en tvangsmulkt til staten av inntil Kr. 10 000,- for hver gang etter Nærings- og energidepartementets nærmere bestemmelse.

16.(Hydrologiske observasjoner, kart m.v.)
Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Nærings- og energidepartementet utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. Den tillatte nedre reguleringsgrense markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført.

17.(Etterundersøkelser)
Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for be- rørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offent- lige. Nærings- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem.

18.(Militære foranstaltninger)
Ved reguleringsanlegget skal det tillates truffet militære foranstaltninger for sprengning i krigstilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller inn- skrenkninger med hensyn til anlegget eller deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjørelse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i krigsøye- med.

19.(Konsesjonskraft)
Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10% av den for hvert vannvall innvunne øking av vannkraften, beregnet etter reglene i vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling avgjøres av Nærings- og energidepartementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Staten forbeholdes rett til inntil 5% av kraftøkningen, beregnet som i første ledd. Nærings- og energidepartementet bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi. Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5 000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak vars- les, kan forlanges oppgitt den brukstid som ønskes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Nærings- og energidepartementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år av Nærings- og energidepartementet basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er betinget i denne post uten at vis major, streik eller lockout hindrer leveransen, plikter han etter Nærings- og energidepartementets bestemmelse å betale til statskassen en mulkt som for hver kWh som urettelig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Nærings- og energidepartementet, med et påslag av 100%. Det offentlige skal være berettiget til etter Nærings- og energidepartementets bestemmelse å overta driften av kraftverket for eierens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato.

20.(Kontroll med overholdelsen av vilkårene) 
Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Nærings- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastset- tes av Nærings- og energidepartementet. Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser plikter konsesjonæren etter krav fra Nærings- og energidepartementet å bringe forholdene i lovlig or- den. Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det kalenderår da arbeidet ble fullfort eller tiltaket trådte i virksomhet. Gjentatte eller fortsatte overtredelser av postene 2, 4, 15, 19 og 20 kan medføre at konsesjonen trekkes tilbake i samsvar med bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven § 12, post 21. For overtredelse av de i konsesjonen inntatte bestemmelser påløper en tvangsmulkt på kr. 1000,- pr. dag eller kr. 5 000,- for hver overtredelse, så- fremt det ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. Mulkten kan inndrives ved utpanting.

21.(Tinglysing)
Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor anleggene er beliggende. Nærings- og energideparte- mentet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre forpliktelser.

Manøvreringsreglementfor Sørfjord kraftanlegg.

(Fastsatt ved kongelig resolusjon av 10. mai 1996) (Erstatter reglement gitt ved kongelig resolusjon av 3. desember 1982) 1.A. Reguleringer

Botnvatn heves sammen med Kjerringvatn til kote 577,5. Høydene refererer seg til SK=NN 1954-NNN 1957, og kulebolt i dam ved Brynvatn med høyde SK kote 493,45 (kote 494,3 i NVEs gamle høyde- system). Reguleringsgrensene skal betegnes av faste og tydelige vannstandsmerker. Ved flom kan vannstanden stige noe over øvre reguleringsgrense.

B. Overføringer
Botnelv og Kjerringvatn (40,4 km²) kan overføres til Brynvatn. Øvre del av Austerdalen fra Vatn 621 (25,4 km²), Nikkelv (4,6 km²), Elveskarelv N og S (11 km²) og Tverrelva (8,7 km²) overføres til Bryn- vatn. Gammelofvatn (5,6 km²) overføres til Brynvatn via Vatn 621.

2. Ved manøvrering skal flommen fra Brynvatn begrenses ved at lukene i overføringstunnelen fra Kjer- ringvatn og ved inntaket i Austerdalselva stenges ved en vannstand på kote 515,8 i Brynvatn. For øv- rig kan tappingen skje etter AS Nordkrafts behov.

3. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende samt at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det skal føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander, samt observeres og noteres om det forlanges, nedbørmengder, temperatur, snødybder m.v. NVE kan på forlangende få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare så lenge reguleringen består.

4. Det skal slippes fra Vatn 621 til Austerdalselva følgende vannmengde: Fra og med den 15. juli til og med den 14. august: Garantert 1,0 m³/s. Fra og med den 15. august til og med den 30. september: Garantert 2,5 m³/s. Fra og med den 1. oktober til og med den 14. juli: Med Gammelofvatn garantert 0,2 m³/s. 15. august-30. september: 3 stk. lokkeflommer à 2 døgn à 3,5 m³/s. I tillegg når overløp opptrer ved Brynvatn i måne- dene juli-oktober slippes hele det naturlige tilsiget fra Vatn 621 til Austerdalselva. Den naturlige vannføring refererer seg til nedbør- feltene Vatn 621 og Gammelofvatn (31,3 km²). Alle endringer i vannføringen skal skje med myke overganger. Spesiell forsiktighet må utvises ved en reduksjon i vannføringen for at fisk i elveprofilens ytterkant skal få tid til å trekke mot sentrum (spesielt for vide og grunne elver).

5.Mulig tvist om forståelse av dette reglement avgjøres med bindende virkning av Nærings- og energide- partementet.

6.
Viser det seg at vannslippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger for allmenne interes- ser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skade- virkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig. Endringer i reg- lementet kan bare foretas etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.