Håndtering av skadet eller sykt vilt

Det kan være vanskelig å avgjøre om et dyr er sykt eller skadet, men hvis det er sterkt svekket vil dette være relativt tydelig. Selv om dyret er alvorlig sykt eller skadet, er det viktig at avlivingen foregår på en human måte. Ved skarpe oppdrag i tettbebygde strøk skal oppdraget alltid skje i samråd med Politiet.

Eksempler på situasjoner hvor det kan være nødvendig å ta ut dyr utenom ordinær jakt:

• Viltet er påført skade under jakt uten at man har greid å avlive dyret ved ettersøk.
• Dyr som er påkjørt.
• Syke dyr.

• Storvilt
  • Kommunen har ansvaret for å avlive skadet eller sykt storvilt. Hvis dyret har store lidelser, og er så sykt eller skadet at det ikke kan bli friskt, så har kommunen ansvar for å avlive viltet.
  • Avliving av skadet storvilt reguleres av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29.
• Småvilt
  • Når det gjelder sykt eller skadet småvilt (unntatt rovfugl) kan avliving gjøres av hvem som helst forutsatt at det kan gjøres på en human måte. Det er ingen plikt til å melde slik avliving til kommunen, men dyret skal avlives med det samme av den som finner det. Hvis den som finner småviltet tar det med seg, må vedkommende gå frem i overensstemmelse med viltforskriften § 2-10.
• Rovvilt
  • Hvis kommunen får varsel om sykt eller skadet individ av artene gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn, skal Statsforvalteren varsles.
  • Statsforvalteren og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med kvalifisert personell. Kommunen kan også få henvendelser om skadet eller sykt småvilt, for eksempel rovfuglarter.
• Rovfugl eller andre sårbare fuglearter
  • Kommunen skal varsles ved funn av syke eller skadde individer av rovfugl.

Alle som skal felle skadet storvilt på vegne av kommunen må bruke våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til ordinær jakt og ha avlagt årlig skyteprøve. Hvis fellingen foregår i starten av et nytt jaktår, slik at ny skyteprøve ennå ikke er avlagt, gjelder skyteprøve som er avlagt siste jaktår.

Kommunen har ikke plikt til å fjerne døde dyr i naturen. Det anses å være en del av det naturlige kretsløpet.

Kommunen kan vurdere om det er særlige forhold som gjør at et dyrekadaver bør fjernes, for eksempel hvis:

• Kadaveret ligger nær en drikkevannskilde.
• Kadaveret ligger tett inntil boligstrøk eller barnehage.
• Det kan være gjenstand for smitte eller andre særlige forhold.

I perioden det er jakttid på den aktuelle arten, kan kommunen la et vald overta hjortevilt som er avlivet av dyrevelferdsmessige årsaker, for eksempel påkjørsler, mot at det trekkes fra valdets kvote. 

Det forutsetter at valdet har fellingstillatelse på samme kategori dyr, og at det betales fellingsavgift for dyret. Kommunen kan kreve at valdet selv dekker de utgifter som er forbundet med ettersøk og ivaretakelse av dyret. Valdet skal rapportere slike dyr som en del av det ordinære fellingsresultatet. I tillegg skal kommunen registrere dyret som fallvilt i Hjorteviltregisteret, men hake av for at det er «tatt på kvote».

Vilt som finnes dødt i naturen har sjelden noen verdi som mat, men kan ha en verdi som vitenskapelig materiale eller til utstopping. Kommunen skal sørge for at eventuelle verdier blir tatt vare på. Det følger av viltloven § 48. Hvis viltet er hjortevilt eller bever, er det kommunens eiendom. Eiendomsretten til andre arter er beskrevet i forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) kapittel 7.