Velferdsteknologi

• Det må foreligge underskrevet søknad fra brukeren.
• Bruker må kunne forstå trygghetsalarmens funksjon.
• Enslige prioriteres, men for søkere i en familiesituasjon skal familiens totalsituasjon vektlegges.
• Bruker har redusert bevegelighet med fare for fall.
• Bruker føler stor grad av utrygghet.
• Bruker har sykdom eller funksjonsnedsettelse som hindrer bruk av vanlig telefon / mobiltelefon.
• Bruker har alvorlig sykdom hvor behovet for faglig bistand fra helsepersonell / øyeblikkelig hjelpebehov kan oppstå.

Personer med funksjonsnedsettelse og andre personer som kan ha behov for å tilkalle hjelp, kan få tildelt trygghetsalarm. Trygghetsalarmen utløses med en alarmknapp som for eksempel kan bæres rundt halsen eller på håndleddet. Alarmen er knyttet til en vaktsentral som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien.

• Hvordan utløse alarmen: Du trykker på alarmknappen du bærer på deg (smykke eller armbånd).
• Hva skjer da? Det går et signal til alarmsentralen som ringer deg opp via alarmboksen.
• Samtale: En operatør vil snakke til deg gjennom høyttaleren på baseenheten. 

Hvem besvarer alarmen? Alarmen går direkte til en døgnbemannet alarmsentral (Telemark Responssenter). Her sitter helsepersonell klare til å ta imot din oppkalling. Respossenteret har tilgang til relevante opplysninger fra din journal. 

Viktig om telefonkontakt: Dersom alarmsentralen ikke får kontakt med deg via høyttaleren (for eksempel hvis du er i et annet rom eller utendørs), eller hvis det er tekniske forstyrrelser, vil de forsøke å nå deg på din mobiltelefon. Det er derfor viktig å svare hvis telefonen ringer like etter at du har trykket på knappen.

Hvem rykker ut? Alarmsentralen vurderer situasjonen sammen med deg.

• Ved behov for fysisk hjelp, varsles hjemmesykepleien, som rykker ut til deg.
• I noen tilfeller, og etter egen avtale, kan også pårørende bli kontaktet for å bistå.
• Ved akutt behov for hjelp varsles ambulanse, eller andre nødetater.

For at alarmen skal gi deg trygghet, må den brukes riktig:

• Bær den alltid på deg: Alarmknappen skal sitte på håndleddet eller rundt halsen når du er hjemme. Drar du ut skal alarmknappen ligge hjemme, den virker bare der. Hvis ikke utløses feilmelding
• Den er sprutsikker: Du kan ha den på når du dusjer. Det anbefales at du tar den av og har den lett tilgjengeling når du dusjer.
• Om natten: Behold gjerne alarmen på om natten, eller legg den lett tilgjengelig på nattbordet.

Selve baseenheten (boksen som står plassert i boligen) er avhengig av strøm.

• Aldri dra ut kontakten: Stikkontakten til alarmen må alltid stå i veggen. 
• Strømbrudd: Alarmen har et innebygget reservebatteri som tar over dersom strømmen går i huset. Alarmsentralen får automatisk beskjed ved strømbrudd.

Det er brukerens/pårørendes ansvar å gi beskjed ved endringer i bostedsadresse.

• Flytting: Skal du flytte til ny bolig, eller til en institusjon, må du gi beskjed til lokalt tildelingskontor i god tid..
• Retur av utstyr: Ved oppsigelse skal utstyret (baseenhet og  utløserknapp) leveres tilbake til kommunalt hjelpemiddellager. 
• Abonnement: Avsluttes når utstyret er innlevert til kommunalt hjelpemiddellager.

For at hjemmetjenesten skal kunne komme raskt inn til deg hvis alarmen går, er vi avhengige av å ha tilgang til en reservenøkkel i nøkkelboks montert av bruker/pårørende.

• Nøkkelboks: Hjemmetjenesten må informeres om koden. 

Alternativt kan ekstra nøkkel oppbevares i eget nøkkelskap hos hjemmesykepleien. Har du elektronisk dørlås må kode oppgis til Hjemmesykepleien.

Når trygghetsalarm er satt i drift vil du få månedlig faktura. Prisen for tjenesten er pr. 2026:

• Tjenesten Trygghetsalarm koster kr 254,- pr. måned i leie til kommunen. Dette inkluderer SIM-kort, utstyr, service og bruk av tjenesten.
• Ved etablering av trygghetsalarm er det en engangskostnad på kr 1190,-

Har du spørsmål om bruk av alarmen, tekniske problemer, eller har behovet ditt endret seg? Ta kontakt med oss.

• Telefon Hjelpemiddellageret: 91144494/76913580
• E-post: hjelpemiddellageret@narvik.kommune.no
• Besøksadresse: Nedre Øyra 4, 8514 Narvik
• Åpningstider: 08.00 - 15.00

GPS lokaliseringsteknologi er en GPS- enhet som du kan plassere på kroppen, hvor det er mest hensiktsmessig for deg. Dette kan være på armen, på nøkkelknippet, rundt halsen etc. Den fungerer når du er ute på tur, uansett hvor du er, så fremst du har mobildekning. Pårørende eller helsepersonell kan se hvilken posisjon du har. Det vil etableres et gitt område (geofence) og utløses alarm om du beveger deg utenfor området. Det er hjemmesykepleien som er ansvarlig for at du har på deg/får med deg GPS`en. De er også ansvarlig for at enheten lades, mottar alarmer om du beveger deg utover innstilte områder, lokalisere deg og bistår deg om du trenger hjelp.

Enheten finnes i flere varienter:

• Med knapp slik at du kan trykke på den om du trenger bistand. Når du trykker på knappen vil dine pårørende eller helsepersonell bli oppringt, og du kan snakke gjennom enheten. Slik kan du enkelt varsle dersom du har behov for hjelp. 
• Uten knapp, men som allikevel vil kunne lokalisere hvor du befinner deg.
• Som klokke.

Enheten kan innstilles:

• Utenfor et gitt område (geofence).
• Utenfor en gitt tidsramme.

Det blir inngått en avtale mellom deg, dine pårørende og kommunen om bruk av GPS lokaliseringsteknologi.

Nattugla gir mulighet til å gjennomføre digitale tilsyn med deg i ditt hjem, uten at hjemmetjenesten må oppsøke deg fysisk. Den kan også alarmere automatisk ved kritiske situasjoner, for eksempel hvis du faller, eller står opp om natten og ikke returnerer til rommet etter en gitt tid. Selve enheten er en sensor som monteres på veggen. Den settes deretter opp med de funksjoner som ønskes tatt i bruk, i tråd med dine behov. Tilsynet er anonymt og utføres aldri utover avtalte tidspunkt, med mindre en alarm utløses. Da vil tjenesten få et bilde av situasjonen på mobiltelefonen, og kan da utføre digitalt tilsyn for å vurdere situasjonen nærmere før en eventuell utrykning.

Roommate er utformet med strenge rutiner for personvern og sikkerhet. Det har ingen mulighet for varig lagring av bilder. Hvis en hendelse, som for eksempel et fall oppstår, sendes stillbilder av hendelsen som lenker til hjemmetjenesten. Disse bildene slettes automatisk etter at de ansatte har respondert.
Ved digitale tilsyn kan en ansatt observere i maksimalt 30 sekunder. Hvem som utfører tilsynet, og tidspunktet for tilsynet, loggføres og journalføres. Det er ikke mulig å gå tilbake og se bilder fra tidligere hendelser i Roommate. Løsningen kan heller ikke brukes til kontinuerlig tilsyn, men datamaskinen overvåker hele tiden for å varsle om hendelser som fall.

En fallalarm (vibby) er designet for automatisk å oppdage tunge/farlige fall og utløse alarm. Brukeren kan også utløse en alarm manuelt ved å trykke på alarmknappen på forsiden av Vibbyen. En lysdiode og viberasjoner bekrefter at det er generert en alarm.

En automatisk alarm genereres når et tung/farlig fall oppdages. Et tungt/farlig fall er preget av et plutselig og raskt tap av balanse etterfugt av en betydelig innvirkning på kroppen mot bakken, der brukeren blir liggende og ikke kan komme seg opp i stående stilling.

Vibby kan automatisk alarmere når det oppdages kraftig fall. Etter et fall vil Vibby analyseres personens bevegelser i 20 sekunder. Alarmen vil avbrytes hvis personer reiser seg opp og blir stående i minst 6 sekunder. Selv i tilfelle med bevegelser på bakken vil alarmen avbrytes.

Etter analyse på 20 sekunder vil Vibby vibrere og den røde LED-lampen blinker i 20 sekunder. Fra dette øyeblikket vil alarmen sendes selv om personen står opp. Alarmen kan avbrytes ved å plassere en hånd over Vibby og deretter umiddelbart fjerne hånden når vibrasjoenen stopper. Hvis alarmen ikke avbrytes innen 20 sekunder, sendes alarmen. Vibby vibrerer og den røde LED-lampen lyser i 2 sekunder.

Myk fall, fall der brukeren synker sammen, kontrollerte synkende fall mot vegg eller stol, ect oppdages ikke av Vibby.

Merk! Hvis Vibby brukes som halskjede, må du holde inne knappen litt lengre (et halvt sekund)

Merk! Gitt teknologien som brukes og målet om å minimere falske alarmer, kan ikke alle tilfeller- ikke engang farlige/tunge fall- oppdages. Derfor, hvis det er behov for hjelp, bør brukeren trykke på alarmknappen.

Dørsensorer i helsetjenesten er velferdsteknologi som varsler helsepersonell eller responssenter når en dør åpnes. Dette brukes for å forhindre uønsket utgang og for å oppdage nattevandring, noe som gir økt trygghet for personer med demens og forebygger fall.

Slik fungerer teknologien

• Varsling: Sender et automatisk signal til en respons tjenesten eller direkte til hjemmesykepleien.
• Tidsstyring: Alarmen kan ofte tidsinnstilles, slik at den kun er aktiv på natten.
• Passiv sikring: Sensoren krever ingen aktiv handling fra brukeren. 
• Kartlegging fra helsetjenesten: Alle pasienter kartlegges individuelt av helsetjenesten før sensor tas i bruk.
• Tjeneste: Dørsensorer tildeles som en kommunal helsetjeneste etter Helse- og omsorgstjenesteloven