Bærekraftsenteret

Bærekraftsenteret  i Narvik har som mål at grønn og bærekraftig samfunnsutvikling som beskrives i nasjonale og lokale føringer, kan skje raskere. 

Vi starter arbeidet lokalt, men tenker globalt.  Vi er en del av et nettverk med flere kommuner i Norge hvor flere byer har egne bærekraftsenter som jobber på ulikt vis.  
I Bærekraftsenteret i Narvik skal vi:

  • samarbeide med mange og har fokus på medvirkning og demokrati
  • ha en god møteplass og aktiviteter som er sosiale
  • ha fokus på fremtidens arbeidsplasser 
  • være opptatt av miljø og bærekraft nå og på lengre sikt
Hva er bærekraft og bærekraftig utvikling?

Bærekraft er utvikling som tar hensyn til dagens behov uten å ødelegge mulighetene for framtida. 

Det finnes mange måter å snakke om bærekraft på.Derfor er det nyttig å avklare hva vi forstår med begrepene. Bærekraftig utvikling handler om utvikling som ivaretar behovene til dagens generasjon samtidig som vi sørger for at kommende generasjoner blir i stand til å ivareta sine behov.  Vi snakker om at noe er “bærekraftig” med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, 169 delmål og 232 indikatorer. Det finnes med andre ord noen internasjonalt anerkjente måter å måle hvor bærekraftig et samfunn er. Målene dekker både sosiale og økonomiske forhold, i tillegg til mål for natur, klima og miljø. Samfunnets bærekraft måles med andre ord i tre dimensjoner, der hensynet til folk og penger skal balanseres mot planetens tåleevne.

Hvorfor er bærekraft viktig?
  • For det første har Norge forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene, og regjeringen har pekt på bærekraftsmålene som det politiske hovedsporet for utviklingen av Norge og verden.

  • For det andre er alternativet til bærekraftig utvikling at vi i verste fall bruker opp ressursene til neste generasjon, ikke minst viktige naturressurser.

  • For det tredje representerer bærekraftig utvikling en stor mulighet for bærekraftig verdiskaping, nye løsninger og langsiktig sysselsetting. Med andre ord lønner det seg å gå i en bærekraftig retning.

Hva betyr bærekraftsmålene for Narvik?

Det er vedtatt at bærekraftsmålene skal innarbeides i kommunens planprosesser, budsjettprosesser og rapportering.  For å nå bærekraftsmålene må kunnskapen om målene være god. Derfor har vi medvirkning i forkant av planarbeidet, innad i kommunen, ut til skole, elever og innbyggere. Kommunikasjon rundt tiltak og veivalg både internt og eksternt er viktig for å lykkes, og derfor har vi Bærekraftsenteret for å vise arbeid i den digitale tvillingen om bærekraft, jobbe med ungdom og bærekraft og andre deler av samfunnet. Vi søker de gode eksemplene som vi kan vise fram  fra enkeltenheter, by og land.

For mer informasjon om:

For spørsmål ta kontakt med Marianne Thomassen:

Det DU gjør nytter! For at Narvik skal tilpasse seg klimaendringene og en mer bærekraftig by og hverdag håper vi alle er med for å skape en tryggere, grønnere og triveligere by.
Tips til en mer bærekraftig hverdag

Hvordan kan du bidra ved å være mer klimavennlig?

Ekstremvær, naturkatastrofer, utrydding av dyre- og plantearter og havstigning er bare noen av konsekvensene av klimaendringer. Hver for oss kan det derfor virke håpløst å skulle bidra til å gjøre noe med problemet. Det finnes imidlertid ikke bare én global løsning, det finnes millioner av lokale. Det er mye du som privatperson kan gjøre. Her får du tips til en mer klimavennlig hverdag:

1. Fra A til B  

Tar du bena fatt eller benytter sykkel når du har mulighet til det, er det ingen hemmelighet at både kroppen din og klimaet vil sette pris på det. Reiser du kollektivt når du skal fra A til B vil du også spare byen for biltrafikk.

2. Avfall = ressurser

Gjennom ombruk og materialgjenvinning blir avfall til en ressurs som kan brukes som råstoff til nye produkter og tjenester. Flaskene du panter kan bli et beskyttende mobildeksel og metallet du gjenvinner kan bli en sykkel. 

3. Senk forbruket

Som forbruker finnes det mange klimasmarte valg man kan ta. Å senke det totale forbruket av produkter er noe av det lureste du kan gjøre for klimaet. Trenger du egentlig 28 gensere, åtte allværsjakker, 30 par sko og dobbelt opp av enkelte kjøkkenredskaper? Fremfor å kjøpe alt nytt er det både lurt og gøy å kjøpe brukt. Det finnes et hav av nettsider og apper hvor du enkelt kan kjøpe og selge brukt. På kommunens gjenbruksstasjoner kan du også komme over skatter – helt gratis. Kanskje noen andre kan få glede av blenderen du har to stykker av?

4. Bruk på nytt

Det å reparere fremfor å kaste ødelagte ting er heller ikke dumt. Kanskje kjolen fra i fjor kan sys om og brukes på nytt i år, kanskje dresskoene trenger en tur til skomakeren eller at spisestuestolene egentlig bare har behov for en rens? Eller hva med å melde deg på en av de mange fiksefestene som arrangeres? Restarters Oslo ønsker å skape en kreativ og sosial reperasjonskultur og arrangerer fiksefester for elektronikk flere steder i Oslo. Her kan du fikse ødelagt småelektronikk, som PCer, radioer, høretelefoner eller annen småelektronikk, sammen med frivillige fiksere som deler av kunnskapen sin.

5. Grønn energi

All energiproduksjon har konsekvenser for miljøet i større eller mindre grad. Velg fornybare fremfor fossile energikilder. En investering kan være å skifte ut den fossile oljefyren eller parafinkaminen med fornybar oppvarming. Visste du at en oljefyr kan slippe ut like mye CO2 gjennom en normal fyringssesong som årsforbruket til en bil? Bruk av fyringsolje og parafin til oppvarming av bygninger blir også forbudt fra 2020, og hensikten er å redusere klimagassutslippene. Enova gir støtte til fjerning av oljefyr og tank for privatboliger, mens Oslo kommune gjør det samme for borettslag og sameier. Det er mange tiltak man kan gjøre i hjemmet for å spare både energi og penger. Skaff deg en detaljert oversikt over hvor mye energi boligen din bruker. Og vurder blant annet å installere varmepumpe, sette inn nattsenk på innetemperaturen, og bli bevisst på hvordan du bruker belysningen. På energiportalen.no kan du sjekke hvordan du kan redusere energiutgiftene for boligen din.

6. Spis mer klimavennlig og kast mindre mat

Det produseres mye klimagasser under matproduksjon, og rødt kjøtt og meieriprodukter er en av verstingene. Frukt og grønt er både sunn og klimavennlig mat. En klimaterianer spiser gjerne kortreist mat i sesong, mindre kjøtt, mindre meieriprodukter og lager mat fra bunnen av. I følge matsvinn.no kaster nordmann omkring 42 kilo matavfall i året, som kanskje kunne vært spist. Kaster du mindre mat sparer du både penger og miljøet.

7. Velg merkede produkter

Produkter som er merket med miljømerker kan vise om produktet har blitt publisert uten skadelige kjemikalier, økologisk produksjon og  rettferdig handel. Blant merkene finner du svanemerket, Nyt Norge, sertifisert bærekraftig sjømat, Ø-merket, Ecocert, Økotex 100 og Grønnpunkt. Merkene kan du finne på blant annet kosmetikk, matvarer, tekstiler og hvitevare. Sjekk Forbrukerrådets merkeoversikt!

8. Del med andre

Å dele er alltid en god ting, og i mange tilfeller klimavennlig. Å dele på goder har blitt lettere enn noen gang. Noen ting har man bare behov for en gang iblant, og det kan derfor være unødvendig å kjøpe det selv. Kanskje kan du låne ekstra stoler til festen, skiutstyr til barna, stikksag eller bil til hytteturen av naboen eller noen du kjenner?

Det å dele klimatipsene med andre er gull verdt for klimaet. Så ikke nøl med å dele de smarte tipsene dine med andre 


Kilder: 

FNs klimapanel

Miljødirektoratet

Naturvernforbundet

sortere.no