Ved å ta Thomas E. Adams, Frelsesarmeen i USA, sine ord på alvor ligger det uante muligheter foran oss!

"Kan vi komme fremtiden i forkjøpet,
blir fremtiden det du og jeg gjør den til."

Han bygget opp Booth Medical Center som engasjerte 1000 frivillige hjelpere.

"Gjør noe for andre, og de vil gjøre noe for deg."

Nå tipper jeg at når Håkon Lorentzen snakker om at Frivillighetssentralene er et egnet sted for å drive selvhjelpsaktiviteter, så er det fordi:

Frivillighetssentralene er forankret lokalt:

De er anonyme

De har ofte en bra tilgjengelighet

Det er rom for forandringsarbeid

De innehar en "lav terskel" og er ikke-stigmatiserende

De arbeider ofte ut ifra en ideologi om gjensidighet i arbeidet
Slik jeg ser det, er det Frivillighetssentralens hovedoppgave å ta mennesker på alvor, prøve å gi hjelp og støtte og initiere til at prosesser kommer i gang for den enkelte, blant annet i form av selvhjelpsgrupper.

For ved å:

tilføre og styrke
istedenfor å frata og støtte
Ved å våge å ta mennesker på:

alvor
og gi den enkelte mulighet for at hun kan finne sin egen styrke
slik at hun kan finne frem til egne ressurser
Da får vi også tak i selvhjelpstenkningen som kan være med på å danne grunnlaget for at mennesker

først og fremst får en bedre hverdag
og kan bli til gode ressurspersoner for andre
og kanskje også for frivillighetssentralen!
Dette har over tid blitt vårt grunnlag med tanke på at vi på mange måter i dag erstatter "Det "uformelle nettverket" ved hjelp av "Det tredje nettverket" (jfr. Ulla Habermann). Et ønske om å utløse egne ressurser i fellesskap med andre er også nøkkelen til utvikling av selvhjelpsfeltet for den enkelte sentral.
Det sosiale nettverket
Det formelle nettverket: offisielle hjelpeapparat

Det uformelle nettverket: Naboer, venner, slekt, etc.

Det tredje nettverket:

Frivillige ordninger: selvhjelpsgrupper, humanitære organisasjoner, enkeltmennesker
Kommersielle ordninger: private institusjoner, hjelp/rådgivning
(U. Habermann)

"Forutsetninger for velbefinnende er vårt eget engasjement
i eget sosialt nettverk" (Konarski)

Urbant samfunn: Uformelle nettverk tappes
Vanskelig å opprette gode sosiale uformelle nettverk
Omsorgsovertagelse:
Fra familie/naboskap (uformelt nettverk)
til offentlig/formelt nettverk
Offentlig omsorg: mer privathet, mer isolasjon
Frivillighetssentralen kan være en arena for felleskap og gjensidighet, hvor likeverd, følelsen av tilhørighet, felles utbytte et ønske om å utløse egne ressurser er tilstede. I et fellesskap ligger nøkkelen til utvikling av selvhjelpsarbeidet for den enkelte sentral.

"Helse skapes og leves ut av mennesker innenfor deres daglige omgivelser: Der de lærer, arbeider, leker og elsker. Helse blir skapt ved å vise omsorg for seg selv og andre, ved å være i stand til å ta avgjørelser og ha styring over sitt liv... (Ottawa-charteret)."

"Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity" (WHO`s definisjon av helse).

Elisabeth Magnusen har i sin bok "Att starta självhjelpsgrupper" (utgitt på Folkhälsoinstitutet 10/1997) prøvd å poengtere selvhjelpsgruppens betydning for bedre helse og et bedre liv (33). Hennes betraktninger støtter WHOs syn på at det er viktig å arbeide både helsefremmende og ikke bare sykdomforebyggende. I boken har hun satt opp en liste over hva vi behøver for ha det bra.

For å ha det bra, behøver jeg:

Å synes bra om meg selv og kjenne at jeg er bra nok som den jeg er


Å kunne lytte til min indre stemme, tolke signaler og ta dem på alvor


Å kunne kjenne meg selv igjen på andre


Å kunne kjenne igjen andre i meg


Å ha en vilje til å forsøke å sette meg inn i en annens situasjon


Å ta ansvar for meg selv og mine egne beslutninge


Å kunne ta imot ærlig kritik


Å kunne si nei


Å kunne ta imot berømmelse og stå for at jeg er god til noe


Å kjenne at det betyr noe at jeg er til


Å kunne se og forsone meg med mine dårlige sider


Å kunne ha humor og le av meg selv


Å kunne si ja og unne meg selv noe skikkelig bra
Dersom vi skulle sette et ikke foran disse punktene, er det lett å se hva som gjør at vi ikke har det bra.

Hva er en selvhjelpsgruppe?
En selvhjelpsgruppe gir mulighet for mennesker med samme type problem og behov til å møtes for å snakke med andre som er i samme situasjon
En selvhjelpsgruppe gir deltakerne mulighet til å dele følelser, erfaringer, problemer, frustrasjoner og gleder med andre i samme situasjon
En selvhjelpsgruppe gir deltakerne mulighet til å tørre å være seg selv og til å la egne ressurser få rom til å vokse frem
Tenk deg følgende:

Morten lider av sosial angst. Det er nesten "et under" at han har kommet til deg (kan det være fordi du holder en "lav terskel" i sentralen?) og ønsker å gjøre noe med sin egen livssituasjon?

Hva gjør du?
Utgangspunkt:

Som nettopp befart, vil behov dukke opp av seg selv. Spørsmålet er hvordan møter vi det?

Interesse
Kunnskap
Innhente informasjon, skaffe seg en diskusjonspartner
Sette av tid
Tilgjengelighet
Igangsetting, deltakerrolle og fagkonsulenter
Det er viktig å huske på.
Gruppen eies av medlemmene selv
Alle har samme type problem, og arbeidet bygger på gjensidighet!
Fagkonsulentenes rolle: Være et "sikkerhetsnett" og en samarbeidspartner
Hvordan synliggjøre?
Tenk deg følgende:

En dag kommer Kari inn til deg på din sentral med et problem. Hun har nettopp flyttet hit. Hun er nylig skilt, har ingen familie i nærheten og er lei seg, sliten og ønsker ungene sine "dit pepperen gror". Men hun vil ha det annerledes og ønsker å gjøre noe med sin egen situasjon.

Hva gjør du?

Oppstarting

Planleggingsfasen
Motivasjonsfasen
Oppstartingsfasen
Arbeidsfasen
Videreføringsfasen


1. Planleggingsfasen
Hvorfor grupper?
Selvhjelpsmetoden kan brukes alene eller sammen med andre i gruppe. Størst effekt vil den ha om man kommer sammen med andre. I gruppen deles erfaringer, problemer tas opp, og deltakerne gir hverandre styrke og drahjelp. Målet for alle er å tørre å sette ord på problemene, forholde seg til hverandre og våge å ta konfliktsituasjonen som oppstår og derigjennom bli rustet til å våge å gjøre det samme i sin egen livssituasjon hjemme, på arbeidsplassen og i andre sammenhenger. Det å gå i gruppe, gjøre noe med sitt eget liv og de problemene det slites med, skaper også forandring. Det gir selvinnsikt, økt livskvalitet og glede.
Uledede grupper
De fleste selvhjelpsgrupper som drives i dag, er uten ledere og eies av deltakerne selv. Er det noen grunn til at en selvhjelpsgruppe ikke skal ha en leder?Et av prinsippene ved selvhjelp er at alle eier det samme problemet, og at arbeidet bygger på gjensidighet.
Hvem skal få en mulighet til å gå i gruppe?
For å gjøre innholdet i selvhjelpsarbeidet enkelt tilgjengelig har vi satt opp et minste felles multiplum, et minste idégrunnlag som må være til stede for å komme i gang med et forandringsarbeid.
MINSTE FELLES MULTIPLUM
Felles problem
Eget valg
Aktiv deltagelse
Felles ansvar
Ønske om å gjøre noe med egen hverdag
Gjensidighet
"Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette igang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltager i eget liv."

Hvilke samarbeidspartnere vil det være naturlig å ha kontakt med?
For igangsetteren og for selvhjelpsgruppen kan det være nyttig å ha med fagutdannede personer som konsulenter, personer man kan drøfte ting med underveis. Det bør være noen man kan kommunisere godt med og føle seg trygg på. I forbindelse med oppstart av en angstgruppe eller en gruppe for skilte, kan det være nyttig å etablere kontakt med en sykepleier eller psykolog/psykiater i distriktet. Likeledes kan det være nyttig i forhold til oppstart av sorggruppe å ha kontakt med en prest, en diakon eller en psykolog.


Hvor skal gruppene holde til?
En Frivillighetssentral/frivillig organisasjon er et velegnet sted å starte selvhjelpsarbeid. Den har ofte egne lokaler og telefon hvor det er mulighet for praktisk tilrettelegging av arbeidet.

Som initiativtaker bør du vurdere om din frivillighetssentral eller organisasjon egner seg til oppstart av grupper og om gruppene skal få tilbud om fast møtested i sentralen. For å vurdere om stedet/lokalet er egnet, still deg følgende spørsmål:
Er det et egnet møterom der?
Er stedet lett tilgjengelig/framkommelig slik at alle lett kan ta seg dit?

Om din sentral eller organisasjon ikke er et egnet sted, er det viktig at de som ønsker å gå i en gruppe, eller trenger informasjon om ulike grupper, har et anonymt sted å henvende seg. Det kan for eksempel være en skole, et bibliotek, et dagsenter, en institusjon, et menighetshus eller lignende.


Informasjon ut til kommunens innbyggere og andre som kan ha interesse av dette arbeidet.


Etter at behovet for en bestemt type selvhjelpsgruppe er meldt vil det være aktuelt å søke etter andre som har samme problem. Da er neste skritt å gå ut i lokalavisen, tidsskrifter, menighetsblad, nærradio, lokal-TV etc. og annonsere oppstart av selvhjelpsgrupper.
En viktig rekrutteringskilde er ofte behandlingsapparatet. Behandlingsapparatet kommer ofte i kontakt med mange som kan benytte selvhjelp, og de kan opplyse om ulike muligheter som finnes. Det betyr at behandlingsapparatet må ha kjennskap til selvhjelpsarbeidet. Lag en enkel brosjyre, fortell om selvhjelp og hvor en kan henvende seg for å få vite mer.
Heng opp brosjyren eller en notis på venteværelser hos leger, tannleger, på bibliotek, skolen, supermarkeder, i kommunale etater, menighetshus og lignende.


Økonomiske betraktninger
Husk at personene som ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe ikke nødvendigvis har god økonomi. Legg derfor ikke inn noen kostnader for deltakeren. Sjekk om budsjettet for sentralen eller organisasjonen gir rom for oppstart av selvhjelpsgrupper (for eksempel kostnader som leie av lokale, annonsere av brosjyre materiell og lignende). Vurder deretter om du har råd til å sette i gang, evt. om du først bør søke om økonomisk støtte til oppstarting/tilrettelegging av slik gruppevirksomhet.


Størrelsen på gruppen
Tenk over hvor mange deltakere det bør være i en gruppe. Erfaring viser at 5-8 personer fungerer best. Det går an å starte med færre, men vær klar over at gruppen da blir veldig sårbar.


Igangsetteren
Det er helt essensielt at igangsetteren er motivert og har en iver for dette arbeidet. Igangsetteren må ha en aktiv interesse for mennesker. Foruten selv å være motivert, må han/hun klare å motivere andre og være i stand til å skape en trygg atmosfære for deltakerne i en gruppe.


En igangsetter er en praktisk tilrettelegger

Igangsetteren setter igang grupper og informerer deltakerne om innhold og begrensninger i arbeidet

Igangsetter er ikke en fast leder, men hjelper gruppen igang, er med noen ganger for så å trekke seg ut og la gruppen stå på egne ben

Igangsetteren kan komme inn i gruppen når gruppen selv melder behov for det

Som igangsetter er det viktig å sette av tid til kritiske vurderinger, stoppe opp og vurdere, gjerne alliere seg med en annen, en diskusjonspartner. Diskusjonspartner kan være en igangsetter et annet sted, eller en som har startet gruppe før. ”Diskusjonspartneren” din bør være lett tilgjengelig, slik at diskusjonene for din egen del kan fortsette etter at oppstartingen faktisk har funnet sted. Det kan være godt å ha med seg noen underveis. Er ikke dette mulig, bør du sette av tid til å diskutere arbeidet med noen som kan være med på å gi deg støtte i arbeidet.

2. Motivasjonsfasen
Igangsetterens oppgave
Før en gruppe blir et faktum vil det gå med en del tid til telefonsamtaler. Det kan være hensiktsmessig å ha tenkt gjennom hvilke opplysninger som er aktuelle.

Igangsetteren har utviklet et registreringsskjema for å klargjøre motivasjonen til deltakerne. Registreringsskjema blir benyttet når deltakerne ringer. Alle intervju blir foretatt p.r. telefon. Disse telefonsamtalene danner grunnlaget for gruppedeltakelse hvis det er mange nok. På bakgrunn av registreringsskjema settes gruppene sammen ut fra alder, kjønn, sivilstand og motivasjon.

Eks: Begge kjønn representert i gruppen, likhet i alder, ulikhet i sosial bakgrunn.

"Som igangsetter skal jeg vise deltakerne en vei de kan gå, en vei som er bygd på erfaring gjennom prøving og feiling i tolv år, slik at de nye kan foreta et valg, velge å ta fatt på sin egen prosess. Og dette valget er viktig. Jeg som igangsetter skal ikke velge for andre, de nye MÅ velge selv OM de vil starte på sin egen prosess."

Som igangsetter skal jeg ikke først og fremst ivareta meg selv. Jeg skal ivareta Angstringens ideologi og de nye slik at de også kan komme seg ut på veien. Veien til en bedre hverdag "her og nå- veien. Først når jeg legger ut på denne veien sammen med de nye ivaretar jeg både meg selv, selvhjelpsideologien og de nye deltakerne" (Tore, igangsetter i Angstringen).

Igangsetteren må her kunne være en aktiv lytter, være imøtekommende, få mottakeren til å føle seg trygg og være i stand til å formidle hva selvhjelp er.

Når en gruppe starter opp, er det viktig å tenke igjennom hvordan en skal gå frem for å skape trygghet i gruppen. Gå igjennom hva en selvhjelpsgruppe er, la deltakerne forstå at alle er likestilte. Gruppen er uten leder, alle har en deltakerrolle, dette krever aktivitet og disiplin av alle. Det er viktig at det blir skapt rom for at vi er forskjellige, og at alle får komme til med det de har på hjertet. Snakk om dette ved oppstart av gruppen.

Når en skal gå i gang med en gruppe, må en ha tro på og tillit til at deltakerne i gruppen kan ta ansvar for seg selv.

Igangsetteren skal legge forholdene til rette for hvor gruppene skal møtes, legge til rette for møte med fagkonsulenter, gi informasjon, koordinere virksomheten og være tilgjengelige for spørsmål underveis.

Igangsetterens viktigste oppgaver er å hjelpe gruppen til å finne sin form. De ulike gruppene er forskjellige, og det er viktig at du som igangsetter tar dette på alvor og oppmuntrer til at hver gruppe finner sin form.

Det er viktig for en igangsetter å ha evnen til å lytte og undre seg sammen med gruppen. Mye avhenger av om igangsetteren får til å skape trygghet. Erfaringer viser at en selvhjelpsgruppe har den samme dynamikken som de fleste andre gruppestruktur.

Gruppedeltakernes rolle
Det vil alltid være av avgjørende betydning at gruppedeltakerne har erkjent sitt problem, eller vil jobbe mot å bli bedre kjent med seg selv

Det er viktig at gruppedeltakerne er motiverte for å starte en selvhjelpsgruppe

De må være beredt på å gjøre et stykke arbeid som kan være slitsomt og vanskelig

Respekt og toleranse for hverandre er avgjørende for at trygghet og anerkjennelse skal oppstå i gruppen

Taushetsplikten er også med på å skape trygghet
Fagkonsulentens rolle
Fagkonsulentene kan bidra med å hjelpe igangsetterne med råd og veiledning i forhold til gruppedeltakerne. Etter at igangsetteren har hatt en samtale med den interesserte om hvorfor han/hun ønsker å gå i den aktuelle gruppen kan det dukke opp forskjellige problemstillingers om igangsetteren trenger å drøfte. Eksempelvis kan det råde en usikkerhet om noen ikke passer eller ikke er klare for deltakelse i en gruppe. Det kan være at de virker for passive, har for stor tilleggsproblematikk og trenger tilbud fra andre først, har et rusproblem og ikke klarer å møte på gruppemøtene, eller at de ikke er i stand til, eller har overskudd til å lytte til andre mennesker.

3. Oppstartingsfase
Informasjonsmøte

På informasjonsmøtet skal igangsetteren kort presentere seg selv og sin sentral/organisasjon og hvorfor og hvordan idéen om den aktuelle gruppen har oppstått. Det er viktig å gi grundig informasjon om hva en selvhjelpsgruppe er.

Presenter deg som igangsetter og fortell om din rolle. Er det mulig så ta med deg en tidligere deltaker som kan fortelle om hvordan det har vært å gå i gruppe. (Dersom det er første gang det skal startes opp med grupper, ta kontakt med andre selvhjelpsgrupper og hør om en deltaker derifra kan stille opp og fortelle.) Fagkonsulentene kan godt være tilstede og fortelle om sin rolle.

Igangsetterens oppgave
Det fins tre grunnleggende plikter i selvhjelpsarbeidet. All erfaring har vist at uten disse kjørereglene oppstår kaos som ikke lar seg håndtere. Igangsetterens rolle er å formidle nødvendigheten av disse.

Alle skriver under på et taushetsløfte og at alle forstår hva det innebærer


At det ikke er møteplikt, men meldeplikt (d.v.s. å si i fra på forhånd at man er forhindret i å møte) og at det diskuteres og avtales hvor mange ganger en kan være borte sammenhengende. Dette har med respekten for andres følelser å gjøre. Det har også betydning for alle dersom noen uteblir fra gruppemøtene over flere ganger. De som ikke møter opp vil ikke få med seg noe av som har skjedd og kan lett falle utenfor, samtidig som de andre i gruppen vil føle en usikkerhet i forhold til den som uteblir.


Det er ikke lov å komme påvirket av alkohol eller andre rusmidler på gruppemøtet. Dersom problemer oppstår bør det gis klar beskjed om at det ikke er tillat. Han/hun må da ta et valg:
Komme upåvirket på møtene eller slutte. Dette gjelder alle typer grupper.
Til toppen

TAUSHETSERKLÆRING
Jeg forplikter meg med dette til absolutt taushet med hensyn til hva jeg måtte få se eller høre i ANGSTRINGEN, enten i gruppen, på kontaktmøter, «åpent-hus», andre former for sammenkomster eller gjennom telefon.

Taushetsplikten gjelder for all den informasjonen jeg måtte få om enkeltmennesker i gruppen, deres familie, bekjente eller andre omtalte personer.

Taushetsplikten gjelder også den informasjonen jeg får om enkeltmennesker eller grupper som tar kontakt direkte eller på telefon med ANGSTRINGEN eller medlemmer av den.

Taushetsplikten er moralsk og etisk, ANGSTRINGEN kan ikke gjøre brudd på taushetsplikten til gjenstand for strafferettslig oppfølging

Navn

Signatur

Praktiske regler for gruppen
Disse settes opp etter en diskusjon i gruppen:

Hvor ofte bør gruppen møtes (for eksempel en gang i uken eller hver 14. dag)


Hvor lenge de skal holde på? (Våre erfaringer tilsier at 2 timer med en 10 - 15 minutters pause er passende.)


Kan gruppene møtes hjemme hos hverandre på omgang, etter at igangsetteren har gjort sin jobb (fått gruppen igang)?
På den måten opptar man ikke sentralens eller organisasjonens lokaler, og flere grupper kan komme igang. Men det er viktig at det fortsatt er rom for at de kan møtes i sentralen eller organisasjonens lokaler dersom det ikke er mulig for noen å arrangere møtene hjemme


Når gruppene begynner å møtes hjemme, så gi dem med på veien at erfaringen viser at det er gunstig at det kun serveres kaffe/te og kjeks i pausen. Ellers kan det lett utarte seg til kaffeslabberas og lite jobbing. En annen viktig årsak at til at kaffe – te og kjeks-nivået skal opprettholdes er faren for at deltakerne vil prøve å overgå hverandre i å servere kaker og lignende. Dette vil bare skape et unødig press som ingen er tjent med.


Hvis noen ønsker å slutte i gruppen underveis er det et krav at den som slutter, forteller hvorfor. Hvis ikke det blir gjort kan de som sitter igjen lett føle skyld i at vedkommende har sluttet. "Kanskje var det noe jeg sa, gjorde osv. som gjorde at han/hun gikk." Slike tanker kan lett komme opp og dermed skapes skyldfølelse.
I tillegg bør følgende diskuteres:
Deltakernes kontakt utenfor gruppen. I tilfelle slik kontakt etableres, er det viktig at saken tas opp i gruppen og at det snakkes om der. Det kan dannes undergrupper og fraksjoner. Det er et åpent spørsmål om slik utenomkontakt kompliserer så mye at det skal advares mot det og lages regler som begrenser slik kontakt.


At gruppedeltakerne må være beredte på å gi og ta imot kritikk, kunne vise følelser for hverandre og gi hverandre støtte. Dette er ofte vanskelig, men grunnleggende for å utvikle trygghet.


At alle kommer til ordet i løpet av hvert møte. Noen foretrekker å starte med en runde. Men det er viktig at ingen trenger å si mer enn de selv ønsker. Det gir alle en sjanse til å fortelle det de har på hjertet, og det skaper heller ikke press på å fortelle alt om seg selv og sine problemer.


Det er viktig at igangsetteren formidler til gruppedeltakerne at det er viktig å delta og å lytte aktivt til de andre. Gruppen må forberedes på at konflikter kan oppstå, og at gruppen selv vil kunne ha utbytte av å løse de oppståtte problemene. Igangsettere og fagkonsulenter kan bidra dersom gruppen kjører seg helt fast.


En av igangsetterens viktigste oppgave er å klare å bli overflødig, altså ikke gå inn i en mammarolle. Går igangsetteren inn og blir en beskytter og hjelper, dvs tar fra de andre muligheten for egen mestring, ender det lett med at igangsetteren mister entusiasmen og blir sittende igjen med frustrasjon og nederlagsfølelse
Fagkonsulentens oppgave
Fagkonsulentene skal være en støtte for igangsettere. Igangsettere vil ha behov for noen de kan tenke høyt sammen med og diskutere spørsmål med. Fagkonsulentens viktigste oppgave er å gi trygghet og støtte til initiativtakerne og til deltakerne på fellesmøtene, slik at gruppene tør å jobbe med sine problemer og at problemene blir løftet frem på fellesmøtene. Fagkonsulentene forstår også de gruppeprosessene som oppstår i en gruppe, uansett type gruppe. Disse prosessene kan det være nyttig og nødvendig å få belyst av fagfolk.

Videreføring
Hvordan kan en leder av en Frivillighetssentral eller av en frivillig organisasjon være med på å videreføre selvhjelpsarbeidet, og hva innebærer det for den enkelte?

En deltaker i selvhjelpsgrupper som har holdt på i 2-3 år ønsker ofte å fortsette med selvhjelpsarbeidet, men ikke som medlem av en gruppe. På dette tidspunktet er det viktig at en leder av en Frivillighetssentral/frivillig organisasjon er lyttende og imøtekommende når det gjelder videreføring. Hvilke andre oppgaver er det ønskelig å utføre. Kan vedkommende sitte telefonvakt? Kan han/hun bli en ny igangsetter? o.s.v.

Det vil komme et punkt da gruppen ikke lenger trengs. Da er det viktig at det fins muligheter for å fortsette selvhjelpsarbeidet dersom noen har lyst til å gå videre.

Det er viktig at sentralen/organisasjonen kan bidra til å stimulere til andre muligheter. Det kan være å gå sammen om å lage en informasjonsavis, holde informasjonsmøter, arrangere åpne kvelder, bli en igangsetter eller kanskje betjene telefonen i sentralen/organisasjonen.

Sentralen/organisasjonen bør markedsføre at de som tar telefonen eller stiller opp på åpne kvelder selv er eiere av det aktuelle problemet og har gått i gruppe for å bearbeide det.

På denne måten kan selvhjelpsarbeidet leve videre gjennom den som startet opp dette forandringsarbeidet.

Det er fortsatt viktig at sentralens/organisasjonens lokaler benyttes fordi de er anonyme lokaler. Men kanskje kan det med tiden være viktig å organisere selvhjelpsorganisasjoner utfra sentralen/organisasjonen. Frivillighetssentralens eller organisasjonens leder kan sakte slippe andre krefter til, og et nyttig ordtak sier:
"Den vet best hvor skoen trykker som har den på."

I gruppen vil gruppedeltakerne bearbeide:
Sine egne problemer


Snakke sammen,


Lytte til hverandre
Hensikt: Å gjøre noe med sin egen vanskelige livssituasjon

Det handler om:
Å tørre å si ifra


Å sette grenser for seg selv


Å våge å sette ord på følelsene


Å kjenne etter hvordan det føles der og da


Hvordan dette påvirker en
Jeg viser videre til Selvhjelpsboken av Solbjørg Talseth og Kate Hoel, der både ideologi og praktisk tilrettelegging grundig blir gjennomgått.

Lykke til med tilrettelegging
av grupper på din sentral!